På den dagen vil jeg samle de levende

Min kjære datter, i mange kristnes liv er Jeg blitt som en pinlig slektning som må tas hensyn til fra tid til annen, men som til enhver tid må holdes ute av syne. Det er slik mange av dem som ble født kristne, og som har falt bort fra Meg, ser på Meg nå. Jeg er av liten betydning, men når de er i trøbbel, vil de ufrivillig rope på Meg, fordi det er helt naturlig for dem.

Hvorfor, åh hvorfor, kan de ikke akseptere Meg? Hva er det som har skilt menneskene fra Meg? Hvorfor har Mine hellige tjenere ikke klart å føre dem til Meg? Min lidelse er den samme i dag som den var under Min lidelseshistorie, og nå vil de som har forblitt trofaste mot Meg, snart forlate Meg. De vil gjøre dette fordi de vil begynne å revurdere sin forståelse av hvem Jeg egentlig er og hva Min pakt virkelig betyr - alt på grunn av den kommende vranglæren.

All hyllest til Meg, i Mine kirker, vil snart bli redusert til et enkelt nikk i Min retning. De vil ikke lenger knele foran Mine tabernakler. De vil ikke bøye seg for Meg eller knele, og de vil heller ikke be for Mitt korpus på korset, for det vil ikke være Mitt bilde de vil bli bedt om å ære. Jeg vil bli pisket og latterliggjort. Mine ord vil bli omgjort til det mest besynderlige ordbruk, og sannheten om Min død på korset vil bli forkastet.

Mitt nærvær er fremdeles på jorden i denne tiden. Dere må ikke forlate Meg, for når dere gjør det, vil Mitt Lys slukkes, og da vil dere bli oppslukt av mørket. Bare de som forblir lojale mot Meg, kan beholde Min Flamme, og når Min kirkes lys på jorden er redusert til bare et svakt glimt - da vil det endelige ropet bli hørt fra himmelen. På den dagen vil Jeg samle de levende. De gjenværende vil bli etterlatt hos Guds fiender som de har gitt sin troskap til. Ingen glede vil de oppleve etter det.

Din Jesus