Guds mor: Min Sønns legeme ble revet i filler

Mitt barn, mange forstår ikke min rolle som medforløser. De vet heller ikke hvorfor det er slik.

Da jeg tok imot kallet til å bli Guds mor, ble jeg bundet til pakten om Guds frelse for menneskeheten.

Da jeg fødte min sønn, følte jeg den samme kjærligheten som enhver mor ville ha til sitt barn. Denne rene, vakre lille gutten var en del av meg, mitt eget kjøtt og blod. Men jeg var også klar over at han ikke var et hvilket som helst barn. Hans Ånd kom inn i min sjel så snart jeg fikk øye på ham. Han og jeg var sammenflettet som ett, og jeg følte alle følelsene, gleden, smerten og kjærligheten som strømmet gjennom ham. Jeg visste også at Han var guddommelig, og at jeg som sådan bare var Hans tjener, selv om Han aldri fikk meg til å føle det slik.

Som baby la han sitt guddommelige hode tett inntil brystet mitt og mumlet kjærlighetsord med en slik følelse at det fylte hjertet mitt og jeg følte at det skulle sprekke av lykke. Han, dette lille barnet mitt, ble alt jeg levde for. Hver eneste berøring fylte meg med en slik utrolig ømhet og glede. Alle som så ham, selv som baby, fortalte meg hvor spesiell han var. Hans gjennomtrengende øyne rørte ved sjelen deres, og mange visste ikke hvorfor.

Dette spesielle båndet mellom meg og min elskede Sønn kunne aldri brytes. Jeg visste at jeg var blitt født bare for å kunne bli Hans mor. Denne rollen var den eneste grunnen til at jeg var til.

Og så svarte jeg på alle Hans behov, og Han satte, med en slik kjærlighet og medfølelse, alle mine behov foran sine egne. Hans ønsker ble alltid oppfylt av meg, Hans mor, Hans ydmyke tjener.

Da man ikke trodde at han var Menneskesønnen, da han forkynte sannheten og gjorde som hans Far ønsket, gråt jeg bitre tårer. Som det rev meg i stykker da jeg måtte være vitne til Hans forfølgelse.

Jeg holdt ut smerten hans, ikke bare slik enhver mor ville ha gjort - hvis hun hadde sett sitt barn bli påført smerte - men hans smerte ble min, og min ble hans.

De tvang ham til å gå, med hendene bundet foran og tau rundt livet, noe som betydde at han kunne gå - bare med en skufling, og litt av gangen. Mens korset ble kastet på Hans sønderrevne og knuste kropp, var smertene mine så uutholdelige at jeg stadig besvimte.

Min smerte var ikke bare fysisk; min sorg gjennomboret mitt hjerte og rev det i to. Den dag i dag er mitt hjerte flettet sammen med min Sønns, og i løpet av den hellige uken gjenopplever jeg smerten, pinen og forfølgelsen sammen med min Sønn på nytt.

Barn, det ville være umulig for dere å forklare den grusomhet som ble påført min Sønn, så ondskapsfull var piskingen. Min Sønns kropp ble revet i filler.

Glem aldri at Han var Menneskesønnen som ble sendt for å frelse hver eneste sjel på jorden, inkludert de som lever i verden i dag. Han døde under forferdelige lidelser for å frelse hver og en av dere i dag. Hans lidelse tok ikke slutt på Golgata. Den vil fortsatt bli utholdt, av Ham, helt til den store dagen for Hans gjenkomst.

De som ignorerer disse advarslene fra himmelen, står fritt til å gjøre det. De vil ikke bli dømt på grunn av denne avvisningen. Men etter hvert som de beveger seg lenger bort fra sannheten i disse åpenbaringene fra himmelen, vil de bli fristet til å synde. De synder som de vil bli fristet med, vil være de som vil bli erklært ikke lenger å være synd av fiendene i min Sønns kirke på jorden.

Takk, barn, for at dere har åpnet sinnene, hjertene og sjelene deres for dette kallet fra himmelen, sendt til dere på grunn av den kjærligheten som Gud har til alle sine barn.

Din elskede mor

Frelsens mor